I en tekst i det velrenommerte tidsskriftet Foreign Affairs hevder Phillips O’Brien, Jahara Matisek og Alex Crowther at Russland og president Putin «ikke har råd til» å kjempe mot flere europeiske land samtidig. Dermed vil europeiske styrker i Ukraina ikke føre til en ytterligere eskalering fra Russland, mener de.

– En europeiskledet respons i Ukraina vil også sable ned propaganda fra Kreml om at USA gjennom Nato forsøker å ramme Russland, skriver trioen. De mener både styrker med støttefunksjoner og rene kampstyrker bør vurderes fra europeisk side.

O’Brien er historiker og professor i strategiske studier ved skotske University of St. Andrews, Matisek er oberstløytnant og professor ved U.S. Naval War College og Crowther er pensjonert oberst og postdoktor ved The Center for European Policy Analysis (CEPA).

Holder USA utenfor

Fortellingen om at Nato er en aggressor i Ukraina-krigen er populær flere steder i verden, skriver trioen. Men hvis Europa, og ikke Nato, sender inn styrker vil dét kunne isolere russerne både økonomisk og diplomatisk, mener de.

– Og skulle europeiske styrker bli drept i Ukraina, vil ikke USA bli trukket inn. Russlands motstander vil da ikke være Nato, men en koalisjon av europeiske land som står opp mot russisk imperialisme, forklarer trioen, som legger til at Ukraina «gjør sitt beste, men trenger mer hjelp».

O’Brien, Matisek og Crowther mener dessuten at Russland har begrensede muligheter til ytterligere eskalering i krigen, og at Europa må stå opp mot Vladimir Putin og Kremls stadige «sabelrasling om atomkrig».

Men det er lite trolig at de tre får viljen sin, skal man tro Russland-kjenner Mark Galeotti.

– Vladimir Putin ikke må få styre valgene vi tar, det poenget ser jeg. Men hvis europeiske land sender styrker inn i Ukraina, så eskalerer vi vår egen konfrontasjon med russerne, sier Galeotti til Dagsavisen om utspillet.

Galeotti er historiker, forsker og forfatter, og leder konsulentfirmaet Mayak Intelligence. Onsdag møtte han Dagsavisen i anledning et besøk i Oslo.

Briten regnes som en av verdens ledende eksperter på internasjonal kriminalitet og sikkerhetspolitikk med Russland som spesialfelt. Han har blant annet skrevet bøker som «A Short History Of Russia», «We Need To Talk About Putin» og «Putin’s Wars – From Chechnya to Ukraine».

Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin

– Vladimir Putin har alternativer

– Og faktum er at Putin fortsatt har alternativer utenom atomvåpen som han kan bruke til å eskalere ytterligere. For eksempel kan han teoretisk sette i gang en ny mobilisering, eller han kan prøve å ramme mål i Europa på andre vis (enn med atomvåpen, journ.anm.), sier briten.

Dermed ser han ikke på amerikanernes forslag som et sannsynlig scenario.

– Og det til tross for utspillet fra Emmanuel Macron, sier Galeotti.

Han viser til Frankrikes president Macron, som ikke har utelukket at vestlige soldater kan bli sendt til Ukraina. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har imidlertid avfeid dette som en mulighet.

Les også: Russland presser på mens Ukraina venter på nye våpen

Vil bli et mål for Russland

Men Macrons uttalelser hadde trolig mer med fransk politikk å gjøre enn noe annet, tror Galeotti.

– Så jeg tror det O’Brien, Matisek og Crowther foreslår verken er sannsynlig eller til særlig hjelp. For la oss være ærlige, en soldat er en soldat selv om han ikke er ved frontlinjen, sier briten.

Om man tenker seg en situasjon der europeiske styrker for eksempel beskytter en luftverninstallasjon i Ukraina, så vil disse fortsatt bli ansett som et legitimt mål av Russland, mener briten.

– Og er disse styrkene et mål, kan de også bli drept. Jeg er ikke overbevist om at Europa er klar for det. Jeg tror det er flere land i Europa som ikke vil være klare for å få egne soldater hjem i kister, sier Galeotti.

Les også: Tysk forsvarstopp: – Da kan Russland angripe Nato

Les også: Lavrovs stikk til Vesten: – Dere skjønner det ikke

Les også: Orbans «farlige» utfordring: – Et forstyrrende element

—

Fakta om Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
• I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
• En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
• I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
• I mars i år ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.

(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)

—

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen