Det er på tide å jobbe for å endre Norge fra en forkledd republikk, til en ekte republikk.

Tirsdag 23. april skriver historiker Trond Norén Isaksen et innlegg i Aftenposten der han argumenterer for at Ingrid Alexandra Schleswig Holstein Sonderburg Glücksburg bør regjere når ikke faren eller farfaren hennes kan.

Gikk helt fint

15. april til 18. april var Norge visstnok uten et statsoverhode innenlands. En sjeldenhet ifølge dem som holder oversikt over sånt.

Merket vi det? Merket landet vårt det? Nei da – ting gikk sin vanlige gang, og det ble holdt statsråd uten noen i den ovennevnte familien til stede. Og det gikk helt fint.

Sannheten er at de kongelige ikke lenger har noe som helst å si for hvordan landet styres. Norge er det som britiske statsteoretikere kaller «A disguised republic», og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet kaller Norge «en forkledd republikk» i boken «Statsrett i et nøtteskall».

Arne Fliflet er til og med innehaver av St. Olavs OrdenSt. Olavs OrdenDen Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten». Kilde: Det norske kongehus.

Det er derfor på tide å begynne å jobbe for å endre Norge fra en forkledd republikk, til en ekte republikk. Antall monarkier i verden er lite, og de blir stadig færre. Hvis Norge hadde vært en ekte republikk i dag, ville vel ingen finne på å endre statsform til monarki?

Det siste landet som ble monarki i Europa, var da diktatoren Francisco Franco endret styreformen i Spania.

Hva er mest samlende?

Argumentet som ofte brukes for å forsvare vårt antikke system, er at det visstnok skal være så samlende. Ca. 73 prosent vil beholde monarkiet i Norge. I England 50–60 prosent. Omtrent det samme i Nederland og Spania og Sverige.

I republikken Tyskland vil 8 prosent ha monarki. Og støtten til monarki er stort sett på det nivået – eller lavere – i verdens republikker

Så hva er mest samlende – monarki eller republikk?